Gitte Paulsbo

Det høyskuldrede, blåfrosne mennesket tiner i takt med tela i bakken, og etter hvert som ansiktshuden blir brunere (eller i noen tilfeller rødere), blir også nordmannen gladere.

Han kaster av seg klærne og hopper i sjøen, lar Janteloven renne ut i havet med restene av svette og solkrem.

Så sprader han halvnaken og full bort til fremmede mennesker, drypper på piknikteppet deres og spør rett som det er om de ikke skal være med på fest.

At det er jobb i morgen er det ingen som bryr seg om. Du skal tross ikke sove bort sommernatta, sier nordmannen og tar seg et glass til.